Poesi
Ingen skal påstå at vi her på bloggen er en ukultivert og udannet gjeng.. Nå har vi faen meg til og med vært og lest franske poeter. Nærmere bestemt Charles Baudelaire. Han har skrevet noen vakre linjer om hvordan man skal leve et fullverdig liv som kanskje traff meg spesielt godt.
Get Drunk
Always be drunk.
That's it!
The great imperative!
In order not to feel
Time's horrid fardel
bruise your shoulders,
grinding you into the earth,
Get drunk and stay that way.
On what?
On wine, poetry, virtue, whatever.
But get drunk.
And if you sometimes happen to wake up
on the porches of a palace,
in the green grass of a ditch,
in the dismal loneliness of your own room,
your drunkenness gone or disappearing,
ask the wind,
the wave,
the star,
the bird,
the clock,
ask everything that flees,
everything that groans
or rolls
or sings,
everything that speaks,
ask what time it is;
and the wind,
the wave,
the star,
the bird,
the clock
will answer you:
"Time to get drunk!
Don't be martyred slaves of Time,
Get drunk!
Stay drunk!
On wine, virtue, poetry, whatever!
I og med at fransken min ikke er den støeste, så får det holde med den engelske oversettelsen for denne gang :)
