Plenty bad preachers for the devil to stoke

Søte milde Satan!
Jeg har akkurat vært med på noe som var så surrealistisk og samtidig så kjipt at jeg nesten ikke er i stand til å finne ord som passer. Men tror jeg skal gjøre et forsøk likevel.

Grunnet mitt stadig brennende engasjement for tromsøstudentenes ve og vel (og ikke minst mitt minst like brennende engasjement for å komme opp med andre ting å gjøre enn å skrive semesteroppgave), har jeg sagt ja til å stå i baren på driv under studentUKA. Og som den pliktoppfyllende jævelen jeg er, sier jeg selvfølgelig ja til å ta ei opplæringsvakt før det braker laus.

Enter Haakon Scene, torsdag kveld på driv. Ny Generasjon har kombinert vekkelsesmøte/helbredelsesmøte, ledet av den nasjonalt kjente kvakksalveren Svein Magne Pedersen. Bak bardisken, klar til å servere kristenfolket kaffe, lettbrus og overprisa rundstykker, unge Henriksen.

Kvelden begynner ekstremt nok.. Mens et band spiller ei UTROLIG cheesy låt oppfordrer kveldens konferansier folk til å gi hardt i kollektbøssene som går rundt. Det er på nivået "har du tenkt å gi en hundrelapp, gi to!! Helst mer!!", og profesjonelle som de er har de med seg en kortterminal for folk som virkelig ønsker å gi så det svir.

Og publikum, som består av en finfin blanding av gladkristne ungdommer og gamle, tildels alvorlig sjuke mennesker, er med på leken. Når kollektbøssene har gått runden, er de så fulle av sedler at man trolig kunne kjøpt et lite afrikansk land for dem. Regner med at Svein Magne får seg en fin ferie i år. Eventuelt så er det kanskje på tide å bytte Audien med en ny modell?

Opptrinnet som nå følger kan kanskje best beskrives som absurd teater. Svein Magne prater høylytt og intenst om Jesus, og spør om det er noen som er klare for å ta i mot frelsen. Etter å ha pisket opp stemninga i rundt ti minutter, er det i alle fall tyve hender i været, og hele gjengen ledes som en saueflokk opp til scenen. Svein M. håndhilser på flesteparten av dem, og forteller litt mer om hvor fortreffelig Jesus er. Dessverre er det ingen som taler i tunger, men alt i alt må det vel sees på som en bra fangst for herrens hyrde. Det hjelper sikkert også på økonomien at han klarer å overtale flesteparten av de nyfrelste til å kjøpe tre-fire av bøkene han har skrevet, og som han selger for et par hundrede kroner stykket.

Så er det duket for kveldens høydepunkt. Helbredelsene. Først forteller ei rar engelsk dame om hvordan han leget hennes knekte arm, før det er på tide at folk skal gå opp og bli bedt for. Etterspørselen for tjenesten er stor, og de har til og med et sinnrikt kølappsystem for å holde orden på saueflokken.

Helbredelsene foregår på følgende måte: Svein M. holder hendene sine på den syke, mumler i et halvt minutts tid, og så er det klart for nestemann. Innimellom, antageligvis for dramaturgiens del, så må en stakkars jævel fortelle om hvordan han/hun plutselig følte en merkelig varme, og den grå stæren/diabetesen/lumbagoen/lammelsen nå er blitt helt borte. Etterpå intervjues de av en journalist som jobbes for avisa Svein M. gir ut, og som man også kan abonnere på om man har lyst til å betale for det.

Høydepunktet/lavmålet for min del ble likevel nådd da predikanten får opp ei dame med terminal leverkreft, og etter å ha mumlet litt forkynner at "nå har jesus sørget for at du for alvor er på bedringens vei".. Han fikk i det minste sikra seg en abonnent til blekka si de månedene hun måtte ha igjen. Akkurat der og da hadde jeg mest lyst til å legge meg ned og grine, og det var ikke fordi jeg var rørt..

Når kvelden går mot slutten, og det blir klart at køen fortsatt er lang, sies det fra scenen "jeg må begynne å be kortere bønner for dere, men det er ikke så farlig, jesus hører dere uansett". Da var jeg omtrent en millimeter fra å bryte ut i hysterisk latter der jeg sto, men klarte heldigvis å la være.

Dette ble langt, og kanskje litt usammenhengende, men jeg er SINT. Å utnytte alvorlig sjuke menneskers behov for håp på den måten der er faen meg så forkastelig at det burde straffes med fengsel, sikring og pungsmekk med et vått håndkle av den grove sorten. Om det mot formodning skulle finnes et helvete, håper jeg de har reservert et ekstra varmt hjørne for Svein M. og hans likemenn der.

Hvilken aften.

Som alltid er det kanskje Iron Maiden som har sagt det best... "saving your souls by taking your money, flies around shit, bees around honey"