Ok, først må jeg få kommentere de ryktene det ryktes har versjert rundt om det ganske land, nemlig at unge og lovende Gaute bruker deler av dagen hans på å jobbe. Ja, jeg vet at sjansen for at at noen skulle komme til skade for å se meg gjøre en ærlig dags arbeid er forsvinnende liten, men da jeg så på dagsrevyen at sikre kilder i Helvete(Yasser Arafat, NRKs utenrikskorrespodent på stedet) hadde meldt om snøstorm var det kanskje på tide å ta seg sammen. So there you have it, jeg jobber.
Anywho, siste tids hendelser:
Forrige lørdag var en merkelig dag. Den begynte skikkelig bra da våre rødkledte helter fra Liverpool feide over West Ham i den engelske cupfinalen, og siden min mentale helse på forundelig vis svinger i takt med de rødes prestasjoner på banen lå alt an til en aldeles fabelaktig kveld. Jeg var ikke like fornøyd med at Gutan kun klarte uavgjort hjemme på Alfheim mot Rosenborg, men med en gang jeg så mye som vurderte å deppe over tapte poeng kicket cupfinalefølelsen inn og reddet humøret.
Litt senere endte vi opp på Driv, hvor jeg i løpet av kvelden ble tildelt årets mest tvilsome kompliment. Altså, frasen ”Jeg liker chubbye gutter, men du kunne godt vært litt høyere...” havner nok ikke på min topp fem-liste over sjarmerende ting jenter har sagt til meg, men det utdeles likevel plusspoeng for originalitet og generell uforskammethet. Det eneste fornuftige svaret til noe slikt er å rolig sette seg ned for seg selv og drikke litt øl mens man tenker på John Arne Riise. Hvilket var akkurat det jeg gjorde.
Litt senere, sånn omtrent rett etter stengetid, endte vi opp på nachspiel hjemme hos Mats, et nachspiel som satte to streker under svaret på det evindelige spørsmålet om hvorvidt jeg har dametekke eller ikke. For etter at to flasker av vår hjemmelagde vin, en hel del hvitløksbaguetter og noen stykker med vegetarpizza var puttet i magen ble det endelig leggetid, og tror du jaggu ikke at resultatet ble at Mats dro med seg to for anledningen navnløse piker inn på rommet sitt (de eneste som var på nachspielet...), mens jeg ble sovende på sofaen i stua. Alene. Det eneste fornuftige tiltaket stilt ovenfor en slik situasjon er å krølle seg sammen i fosterstilling mens man tenker på Steven Gerrard. Hvilket var akkurat det jeg gjorde.
Neste uke gkk bort til arbeid og soving, men vi klarte å snike inn en alternativ 16 mai-feiring til ære for Gunnar som på tragisk vis ikke fikk feire skikkelig den gang da vi var russ, nemlig en skikkelig russefest i trollbakken! Russedressen ble gravd fram fra kottet, og da jeg til min store skrekk fant ut at den hadde blitt vasket siden sist jeg så den måtte jeg løpe ut og finne meg et gjørmehull å rulle meg i. Ren russedress? Fysj og pføy!
Da det ikke fantes noe slikt i umiddelbar nærhet av kjøleskapet var det ikke noen annen utvei enn å lage et selv, og min sedvanlige flaks førte til at mens jeg lå og tørrpulte et nygravd gjørmehull på plenen til Frode kom Kjersti og hennes tyske eller franske(noen som husker?) kompis gående på besøk.
”Gaute, hva er det du holder på med...?” (and what the hell is he wearing??)
”Æææh, russedressen var rein... så jeg måtte... du vet... altså...”
Jadda. Resten av kvelden gikk i alle fall med til å drikke øl og annet tøysevann i slike mengder at man husker fint lite av hva som egentlig skjedde. Akkurat som da vi var russ, med andre ord.
Denne helgen har jeg dessverre ligget i senga med influensa, så jeg har ikke fått vært ute og gjort noe som helst idiotisk. Noe som faktisk har vært nokså interessant, særlig midt på natta når halvparten av de jeg kjenner begynner å ringe for å kalle meg homo, jalla og sytkuk fordi jeg prioriterer å ligge hjemme i senga istedenfor å være ute å drikke. Takk til dere.
Og før jeg glemmer det, jeg har forresten blitt anleggsarbeider(ta-ta!), spesialisert på farkostrenovering. Mye mer mandig enn å passe unger i alle fall.
Koz & klemz!
