Halloween. Denne motbydelige tradisjonen som uheldigvis ser ut til å ha fått varig fotfeste innenfor rikets grenser og som dessverre forpestet jorden jeg går på, i år som i fjor, er heldigvis over for denne gang. Som enkelte av dere vet er Campen lokalisert midt i et ”barnevennlig strøk”, og jeg har rett og slett ikke klart å venne meg til hordene av kortvokste og mongoloide troll, hekser, nisser og annet pakk som ringer på døra vår og gnåler om
kask eller knep! Den mest nærliggende reaksjonen i en slik situasjon er å dra fram en trestokk av tilstrekkelig størrelse og denge løs på mobben så melketenner og godteposer fyker veggimellom, men siden enkelte juristspirer ymtet frampå om at dette muligens kunne ansees som straffbart, måtte det bli med tanken.
Heldigvis har vårt ikke så alt for eminente studenterhus disket fram et akseptabelt botemiddel mot noe som potensielt kunne resultert i 3 til 9 år bak høye murer; Skalloween! Konseptet er like genialt som det er sært, nemlig en kombinert halloweenfeiring og konsert med våre helter i
Ska Patrol. Aner jeg ei grøftefylle komme snikende?
Et arrangement av slikt kaliber krever helt klart et kostyme (det er vel litt av tanken bak Halloween?), og fantasiløs som jeg er hiver jeg på meg en jallakjortel, Kristians stridsvest, en shemag, lillebrors softgun og et varselsskilt for booby traps. Vips, så er jeg en selvmordsbomber™. På vorspiel hjemme hos Martin og Frode finner jeg fort ut jeg er den enste av oss som synes at et kostyme var en god idé, men så vant til å drite meg ut som jeg er, tar jeg det hele med fatning. Det eneste ankepunktet til resten av vorspielet var softgunen, et i mine øyne nødvendig accessory, men med hendelser som f.eks.
dette i bakhodet kom man fram til at det ikke hadde vært så veldig lurt å ferdes rundt i byen midt på natta, full som en dupp, utkledt som en selvmordsbomber og true taxikøa med noe som kunne minne om en pistol, noe som til slutt førte til at ”pistolen” ble lagt igjen på vorspielet. Hvilket i bunn og brunn kanskje var like greit.
Gaute prøver å sniffe Bayer. Uten hell.Da vi kom oss ned på Driv fant jeg til alt hell ut at jeg var langt fra den eneste som hadde nedverdiget seg selv med å kle seg ut som en komplett idiot, og belønningen tatt i betrakning (halv pris på inngang) var det slettes ikke så ille som jeg hadde forestilt meg at det kunne komme til å bli. Mange lettkledte piker, store mengder øl og god musikk har en tendens til å lede til en tilstand som best kan defineres som overstadig beruset, noe spesielt Frode fikk erfare før han tok til vettet og kastet seg selv ut, hjem og rett til sengs.
Frode fikk en premie for sitt kostyme; byens fulleste mann
Det synes ikke så godt på bildet, men piraten Mats stilte faktisk opp med påmalt brysthår...
Du er min bechte venn, jeg ELCHKER deg!Da kvelden tok slutt ble jeg vennlig, men bestemt, nektet å sove på sofaen til Martin, og måtte derfor begi meg ut på den lange og regnfulle veien hjem alene. I full ALLAH AKBAR-mundur. For selskap på veien stakk jeg innom Flyt og plukket opp en lettere snydens Gunnar, noe jeg i etterkant må tilstå var en særdeles dårlig idé. Det gikk helt fint helt til vi kom til Shell, og jeg kom i prat med ei jente jeg hadde møtt på Driv tidligere. En naturlig reaksjon på at en kompis prater med ei jente er, som alle er inneforstått med, å trekke seg stille og rolig unna. Så ikke med Gunnar.
Kort histore gjort enda kortere; Gunnar skjeller ut Gaute, dame og ”kjolen” til Gaute. Gaute og Gunnar går hjem alene. (Gunnar: don’t worreys, I still loves you!) Dagen etterpå hadde Gunnar følgende forklaring, og jeg siterer; jeg trodde hun var fjorten år! Jaja.
Forøvrig, jeg har hatt influensa de siste dagene, og har av den grunn satt umåtelig stor pris på alle meldingene av type "Vorspiel i Campen, ja?", "Ute på byen! Kor e du??" og til slutt, klokken kvart over tre, "ØI! NAAASchPSIEL I CAPMEN!?!!1". Helgen hadde ikke vært den samme uten. Takk.
