Jeg er lei

Av å være blakk og av å være singel. Er egentlig mest lei av å være blakk, men det begynner å bli litt kjedelig å være singel også, skal jeg være helt ærlig. Fredagskvelden har så langt gått med til den hysterisk morsomme aktiviteten "rydde soverommet mitt og vaske klær fordi jeg ikke har noe annet å gjøre", samt oppfølgeren "tørke støv og rydde kjøkkenet" og den alltid suksessrike selskapsleken "tømme oppvaskmaskinen". KJEDELIG!

Hvis det finnes noen rike jenter der ute som har sansen for blakke, smått alkoholiserte menn med høyt koffeininntak, pistrete hår og pussig dialekt er det bare å ta kontakt :)

Dagens tekst til inspirasjon og advarsel er skrevet av Michael Krohn, frontmann i smått legendariske Raga Rockers

"Blakk"

Jeg er blakk
Brøskiver til middag
Brødskiver til dessert
Jeg er blakk
Jeg har vrengt lommene tusen ganger
men det ække noen penger der

Jeg er blakk
Jeg er for lat til å jobbe
For feig til å stjele
For stolt til å tigge spenn
Jeg er blakk
og får jeg lånt meg en hundrings
så havner jeg på fylla
og blir like blakk igjen

Jeg er blakk
Jeg har lagt mange planer
men det har aldri blitt noe av
Jeg er blakk
og det ække noe kult å ikke ha råd
til å kjøpe ting som jeg vil ha

VI ELSKE GUTAN!!!!

Herre min salige hatt og skitne sokker!

Vi her på bloggen hadde egentlig tenkt å roe ned postinga om fotball, men det er komplett umulig all den tid Tromsø IL fortsetter å oppføre seg som om de er AC Milan eller Chelsea (og Roar Christensen som om han er Zidane, Maradona, Roy Keane og Eric Cantona på en gang).

Tromsø er videre til gruppespillet i UEFA-cupen etter en meget hederlig 1-1 borte mot Galatasaray. Laget fra landet som har gitt oss fantastiske saker og ting som døner-kebab, vannpiper og et sted langt bort man kunne sende John Carew da han var på sitt kjipeste, kom til kort for den canadisk-tunisisk-ungarsk-svensk-grovfjordsk-norske invasjonshæren fra Nordens Paris, og Tromsø (Tromsø, laget som står på) har tatt første steg mot verdensberømmelse også sør for Nordkjosbotn.

Dagens største helt var imidlertid ikke Roar Christensen (selv om det er et bilde av han som pryder galatasarays hjemmeside på www.galatasaray.com), men Lars Hirschfeld.


bildet er stjelt fra www.dagbladet.no, men de blir forhåpentligvis ikke så sinte


Mannen som faktisk har klart det kunststykket å ha enda mindre hår enn Roar sto frem som en keeper av verdensformat, og når Tromsø kommune en gang skal begynne å prosjektere Christensen-parken (hva med å legge den der sentrum terasse er nå?) bør det nok settes av en plass til en egen liten Lars-lund.

En merkedag i bloggens historie

Tjohei allihopa!
Dagen i dag vil for alltid stå som en merkedag i bloggens historie. Vår kjære medblogger Gunnar Moe vender hjem etter å ha forsøkt seg på tilværelsen som bergenser. Forståelig nok gikk ikke det særlig bra......

I alle tilfelle, vi er jævlig fornøyde med å få Gunnar hjem, og forventer at han hiver seg aktivt med som blogger igjen.

Vi elsker Roar Christensen!

Det er etterhvert blitt et velkjent faktum at Tromsø kommune omtrent ikke har noen penger i det hele tatt, og at de hverken har råd til å opprettholde et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller til å pusse opp nedslitte barneskoler.

Forslaget jeg skal komme med her er vel kanskje derfor en tanke kontroversielt, men ikke desto mindre på sin plass. Kommunen bør sette av minst 10 millioner kroner til å lage Roar Christensen-parken. Den må inneholde minst én tre meter høy statue av Roar Christensen, samt en storskjerm som viser Roars største øyeblikk på fotballbanen 24 timer i døgnet.

For de av dere som ikke har fått det med dere, Tromsø har akkurat slått Lillestrøm 1-2 på Åråsen, og Roar Christensen scora en perle av et mål (det var muligens hans første siden han var midtbaneelegant (!) på guttelaget til Grovfjord i 1984, men det er en helt annen sak).

Herre min hatt hvilken utvikling TIL har hatt de siste kampene! Først tar man skalpen til Galatasaray, før Fredrikstad blir avkledt og sendt hjem til plankebyen i skam, og det hele toppes med seier på Åråsen for første gang siden Per Mathias Høgmo hadde hår på hodet. Helt sentral i alle tre seierene - Roar Christensen, fotballgud og folkehelt!


er det egentlig mulig å se noen forskjell?

Faen meg på tide.

Endelig har dette semesteret begynt å komme litt igang. Etter en lengre tid med vekselsvis liten, laber eller ingen motivasjon ovenfor studie har jeg endelig klart å få fingern min ut av ræva og kommet igang. Det føles godt.

Nettopp nu i skrivende stund er klokken 5 jeg har vært på universitet siden klokka 8 i dag tidlig og jeg gleder meg til å sette meg ned å lese, fordi obligasjons rett er et knakende artig fag. Dessuten skal jeg ikke ut i helga og jeg gleder meg som en unge.

Top rankin'

Jah be most righteous!

Gaute og jeg (og sånn omtrent fire stykker til) var på konsert med det aldeles utmerkede polske "Heavy Reggae"-bandet Paprika Korps. Det ble behørig skanket rundt på et skremmende tomt scenegulv på Haakon scene, og stemninga blant de (skuffende få) tilstedeværende var høy.

Etter konserten fikk vi utløp for en trang vi har næret i mange år, nemlig å danse vilt og uhemmet rundt i kafeen på driv. Tony Winkler var DJ, og spilte masse ska, noe som måtte markeres med mye ukoordinert hopping. Gaute og jeg hadde det gøy, og samtlige tilstedeværende fikk litt uventet underholdning en sen onsdagskveld.

Det var en kjempekveld, og vi ser med spenning frem mot ska patrol på fredag.

Når man skal være flink og pliktoppfyllende student.

Faen hvordan i helvete skal man klare å være flink student når det er så jævlig artig å drikke. jeg har i skrivende stund vært på fylla siden torsdag, det er nå laurdag og i og med at jeg ikke har no bedre å ta meg til blir det nok fyll idag og skal du se. Dessuten er det frivillig fest imorgen altså søndag, huff dette blikke pent. 2 nachspiel på like mange dager er ikke spesielt sunt for en stakkar.

Jeg lurer litt på når jeg skal innse at skjenkestopp betyr slutt å drikk for svarte hælvete. Nei, det ække lett å værra mei.

VIKTIG MELDING!!!

9-8 til alle drikkende enheter: Det er fest på studentstyrekontoret. Oblig oppmøte. Varighet: Minst fem timer til

Angst og smerte - og øl i kveld

ARGH!!!
Jeg har ONDT langt inn i sjæla, og selv lyden av fingre på tastatur fortoner seg som hundre monstertrucker som står og ruser motoren inne i hodet mitt. No svir det i haue, som Jean Paul Sartre så ofte sa det.

Men Cloroform-konserten i går var dritbra, og nachspielet etterpå en særdeles hyggelig affære. Nå gjelder det bare å manne seg opp til drikking på kontoret etter jobb i dag.

Det ble forresten starta et utmerket nytt band i går, til ære for regnet, snøen og de andre balstyrige elementene som er i fri utfoldelse i Tromsø for tiden. "Pissvær skaforening" må jo bare bli en kjempesuksess!

PS: HEIA TIL!! Gutan eie, og Roar Christensen er visstnok aktuell for Chelsea.

Tromsøstudentenes singleforening

Jeg har tenkt litt, og kommet frem til at den gode, gamle single-klubben fra kongsbakken vgs må gjenoppstå fra de døde. Alle jeg kjenner (Gaute, Mads, Trond, Gunnar, Martin, Anders, Andreas, Elvis, Fenriken og meg selv, i alle fall) er single, og med unntak av Martin, som er omtrent like omsvermet som en ung Leo DiCaprio, blir det ikke så mye action på noen av oss heller.

Det er ikke så mye innsats som skal til for å få gjennomført prosjektet. Alt vi trenger å gjøre er å invitere til single-vorspiel, hvor vi spiller ska-skiver og drikker øl, for så å gå ut på byen, skremme bort alle vi ikke kjenner, og drikke oss ape kanon. Med andre ord behøver vi bare å gjøre det vi allerede gjør, men om vi starter en studentforening, kan vi kanskje få noen pilskroner fra studentstyret.

Innspill og kreative forslag til foreningen og dens videre utvikling mottas med takk!

Jeg - En lovbryter?

Jeg sitter hjemme i stua mi og bryter loven. Tror jeg i alle fall. Når jeg tidligere i dag skulle spille CM poppa det plutselig opp et vindu med beskjed om at PC'n hadde koblet seg på et trådløst nettverk, og vips, så var jeg på internett.

Det er jo unektelig litt fascinerende, i og med at Martin og jeg aldri har betalt for noe sånt. Jeg mener å huske at jeg så noe på TV om at det var forbudt å benytte seg av andres trådløse nettverk, men det er jo ikke som jeg har gjort noen innsats for å få tilgang. Så lett er det altså å bli kriminell her i landet. Vi snakkes på Gimle!

Fyll og vas, om så bare fordi det er en stund siden sist.

sist lørdag bestemte mannen seg for at nå er det på tide å ta en øl eller mange. Grunnlaget for dette var veldig enkelt at jeg hadde ingenting bedre å ta meg til. Sånn helt seriøst hva skal en singel student som ikke er blakk ta seg til på en lørdagskveld. Spesielt når man nå ikke lenger har en jobb. Svaret er såre enkelt, man drikker.

Uansett jeg bestemte meg da for å drikke, ikke akkurat noe uvant men fortsatt ganske morro. Kvelden forløp seg egentlig ganske smertefritt, foruten enkelte episodet med ekstrem irritasjon over mennesker som er marginalt mer beruset enn det jeg var i øyeblikket. Kvelden var egentlig så bra at jeg i all min visdom bestemte for at JA jeg blit med på nachspiel. Normalt skyr jeg nachspiel som pesten da jeg har en lei tendens til å bli trøtt for så i og sovne uten videre forvarsel, det som tradisjonelt skjer så er at ekle mennesker jeg før dette tidspunktet anser som mine venner barberer meg på vilkårlige deler av min kropp.

Tilbake til historien, jeg dro på nachspiel, eller "nach!" som enkelte i selskapet valgte å omtale det som. Festen i seg selv var ikke så meget å omtale delvis fordi jeg ikke husker men og fordi den var sterkt preget av meg i et rom fullt av mennesker fra sv og ytterligere venstre, som insisterte på å diskutere med en stakkars ensom høyre mann. Da selskapelighetene tok slutt sånn i seks tiden, meget tidlig om noen hadde følt for å spørre meg men visstnok så tok ene fyren med seg spriten sin og gikk noe som medførte brå død for festen.

Så nå kjem eg til poenget mitt, etter at festen var slutt bestemte vår vert seg for at de som faen ikke tok hintet og tusla seg hjem for å bysselalle skulle se en film. Dermed ble den eminente DVDen THe Blob puttet på.

For de uinvidde handler the blob om en slags buse lignende ting fra verdensrommet som spiser folk i sleepyville USA, noe originalt med andre ord sånn for å være en elendig nyinnspilling. Det at denne spennende filmen ble slengt på resulterte i at alle de gjenværende festdeltakerne meget kjapt sovnet.

Så da mine damer og herrer kommer jeg til poenget, fordi hele denne posten var egentlig ment for å beskrive følelsen av å våkne opp på en ukjent sofa med to andre karer mens man ligger i fosterstilling med en rødvinsflaske i armkroken. Til deres informasjon er dette en heller sær følelse, allikevel føler egentlig et lite snev av stolthet i det at jeg har endelig bevist at jeg kan bytte ut kosebamsen min med en halvfull vinflaske uten å søle en dråpe.

Hæ!?!?!?!

Aaaargh!!! Klokka er TIDLIG!! Og ikke bare er jeg våken (og har vært det i mange timer), jeg er faen meg på jobb!! Noe alvorlig må være galt.