Andreas, Gaute, Frode og Gunnar filosoferer om de store og små ting i livet. Vi er glade i øl og jenter, men det blir som regel mer av det første enn det siste. innholdet her kommer neppe til å utfordre Descartes og Sartré på åndslivets himmel, men vi drikker helt sikkert mye mer enn dem ;)

torsdag, juni 30, 2005

Ferie oppdatering 2.

Nå har mannen begynt å jobbe. Hittil har jobben bestått i å jakte ned og kaste utdaterte gamle pc'er, og jeg har oppdaget gleden som er i å ta et pc kabinett å kyle den ned i en container. Hydr hydr, andreas vs. teknologi: 15-184. Ligger litt under men utjevner fort.

Ellers så skjedde det noe artig med meg på vei hjem fra jobb her forleden, det skjedde da jeg var på vei over gaten og sto og ventet på grønn mann. På min venstre side sto det en ganske så søtt lite kvinnemeneske og røyka en rullings. Jeg stusset litt over at rullingsen hennes var sinnsykt feit, og ble ikke mindre overrasket da jeg gikk rett bak henne over gaten og kjente den karakteristiske lukten av real norwegian fairy tale blend. Damen gikk nedover gågata med en joint i kjeften, forsåvidt og forbi politistasjonen. Stil! Egentlig ukas lille høydare.

fortsatt god sommer

onsdag, juni 29, 2005

Danskebåten...

Urk... Sitter her og er skummelt bakfull etter at jeg gikk på en fæl smell med herr og fru GT og Hubba Bubba på nachspiel i går. Virket som en god idé der og da. Forresten, props til Martin for å kjøre bil (we loves you long time!) og fire svarte kameler i Frodes retning for å sovne etter sju minutter!

Så til saken, for som sikkert en eller to av dere har lagt merke til bikker det ubønnhørlig mot et nytt stortingsvalg, noe som tradisjonen tro lokker politikerene ut blandt folket så de kan love mer gull, generelt grønnere skoger, penere tenner og nok valgflesk til å tømme oljefondet opp til flere ganger. Hvem er så disse politikerene som etter manges mening burde slepes ut i gatene og klynges opp i første og beste lyktestolpe til allmen beskuelse? Vel, jeg og Andreas er tydeligvis to av dem...

Du vet at Høyre går en tøff valgkamp i møte når jeg og Andreas er kortene de må spille med, men de valgte likevel å sende oss avgårde på et slags seminar for å forberede oss på høstens valgkamp. Snakk om bortkastede penger! Tror vi må være såpass ærlige at det bare er å innrømme at de pengene som brukes på meg hadde nok gjort bedre nytte for seg hvis man investerte dem i et albansk pyramidespill. Vi brukte faktisk to dager hvor vi diskuterte kjernesakene våre, saker som i år som i fjor går ut på hvordan vi på en best mulig måte kan stjele penger fra fattige arbeidsfolk og gi dem til de aller rikeste. Eller, det var i hvertfall det Frode mener, selv var jeg alt for opptatt med å være enten full, bakfull eller begge deler kombinert på en høyst usmakelig måte til å få med meg hva folk egentlig snakket om. Apropos usmakelig, finnes det et mer tragisk sted å oppholde seg enn på danskebåten? Svar: tja, det gjør det helt sikkert, men jeg har ikke vært der.

Danskebåten er allment akseptert som ambasaden for Harryland, og det at snittalderen på båten lå på omtrent 59 år gjorde ikke oppholdet noe særlig trivligere. Jeg hadde faktisk på et tidspunkt på kvelden fått det for meg at det å stjele gåstolen(!) til ei av de mellomgamle pikene i baren hadde vært en god idé, men siden jeg ikke fikk med meg en partner in crime ble det med tanken. Sannelig, da jeg trodde at bunnen var nådd fikk jeg en overraskelse av den lettere grusomme sorten; det kom nemlig en pianognom fra helvete og tok plass bak tangentene! En gnom som fascinerende nok var kliss lik Rod Stewart. Til min forferdelse og alle andres glede brukte han resten av kvelden på å spille slagere av Elton John, Helmut Lotti og, ja nettopp, Rod Stewart.


We are sailing, we are saaaailing, home agaaaaain ‘cross the seeeea

Stilt ovenfor en slik situasjon, valgte jeg å reagere slik et hvert normalt tenkende menneske ville ha gjort.

Drikke øl til man så mannen med ljåen...


Atten pils til nå så er hun med gåstolen pifmuff, garantert!


Okei, to til nå, så er vi der...

Her har Andreas funnet en sigarett som han meget bestemt hevder er helt på en prikk lik Martin Schanke. Da han ikke fikk helt medhold i denne noget kreative tolkningen måtte jeg ta et bilde for å bevise obersvasjonen, og i etterklokskapens blendende lys må jeg ærlig innrømme at joda Andreas, du hadde rett.


Se, det er Martin Schanke!

Omgivelsene til tross, det hele endte faktisk opp som en veldig hyggelig kveld, noe jeg overhodet ikke ville ha trodd noen timer i forveien. Det er utrolig hva billig alkohol kan gjøre med et menneske...

Obs: Som de fleste av dere der ute vet, jeg lider av en veldig sjelden variant av både ansikts- og navnedysleksi, noe som har ført til at folk må presantere seg for meg minst 20 ganger før jeg faktisk har en vag anelse om hvem jeg snakker med. Dermed har jeg ikke peiling på hvilke personer som er på bildene, men jeg har gitt dem navn som virker sannsynlige. Jeg regner med at Andreas har fulgt litt bedre med i timene, så hvis han kan legge inn en kommentar med deres egentlige navn skal jeg fikse eventuelle feil.


Waldemar Anker-Hansen tror at hvis man holder øynene igjen lenge nok vil damene være 40 år yngre når han åpner dem igjen...


Oscar von Güldenpenge, Whillem auf der Kranzendollar og Ronny i en heftig debatt om fattige mennesker burde skytes eller tvangsflyttes til Finnmark.


Et bilde av Birthe-Jennipher Schei Tittetatt et halvt sekund før hun bitchslapper undertegnede...

Det er et velkjent fenomen at man etter et visst antall enheter med voksenbrus begynner å få en hel del... merkelige... idéer, og denne kvelden var nok desverre intet unntak. Da jeg etterhvert hadde sett meg lei på kvinner som hadde gått ut på dato lenge før storflommen i 1964, landet til slutt øynene mine på en vakker blomst i en alder som glatt plasserer henne i aldersgruppen ”MILF”. Nå var situasjonen den at hun allerede holdt på å ble sjekket opp av en eldre herremann i joggebukse, plastsandaler, skinnvest, hentesveis og en real trønderbart, så min egen personlighet tatt i betraktning ville han nok vinne sjarmøretappen med et lite hestehode. Men dersom vi var to unge og staute karer som gikk til angrep samtidig, ja da ville det nok bikke vektskålen i vår favør... Andreas nektet uheldigvis (?), tross i iherdig masing fra min side, å bli med på min brave plan, noe som i etterkant kanskje var til det beste. Tanken på å våkne opp naken på danskebåten midt mellom Andreas og ei dame på gud veit hvor mange år frister faktisk ikke voldsomt, når jeg tenker litt over det.


MILF! Eller, vent nå litt...

Never-the-less, selv om ikke det ble noe doring på hverken Gaute eller Andreas, var det i hvertfall godt å se at noen fikk det til. Dette blinkskuddet ble tatt ute i gangen på dekk fem, og selv om det var midt på natten må det være lov å si at det er en tanke vulgært å ha seg så åpenlyst. Det går an å være litt diskré, og da mener jeg nokså bestemt at å pule foran et speil ute i gangen ikke er et prakteksempel på nettopp det.


Er det noen som ser oss? Næææh...

Vel tilbake i lugaren ble undertegnede vinner av det høyst uoffisielle lugarmesterskapet i å putte flest mulig lakrisbåter opp i nesen med fire og en halv.


Gaute for teh WIN!!!1oneoneone

Det var vel egentlig det, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

tirsdag, juni 28, 2005

Åpen invitasjon

Hvis noen har lyst til å komme å ta en kopp kaffe eller lignende på studentstyrekontoret, er de hjertelig velkomne. Vi (som for tiden bare er jeg, og som dessuten kjeder meg ganske mye) holder til på hovedgården (administrasjonsbygget) på universitetsområdet ute i Breivika.

mandag, juni 27, 2005

BUTTONMASKIN!!!!

MWAHAHAHAHAHAHA!!!
Studentstyrets to flunkende nye buttonmaskiner er ankommet, og det produseres buttons over en lav sko. Utrolig så himla mye artigere det ble å være på kontoret nå. Tror kanskje vår alles kjære rektor Jarle ble litt pinlig berørt da hele administrasjonen plutselig gikk rundt med buttons med bilde av ham på, men morro var det, gitt...

Om noen skulle føle behov for å lage seg en button eller to til folkeaksjonen mot hvite fotballsko, bønder for billigere nugatti, eller hva som helst annet, er det bare å stikke innom.

Sommerhilsen fra Frode!

lørdag, juni 25, 2005

Ferie oppdatering nr. 1.

Da jeg i dag tidlig satt og inntok en næringsrik frokost bestående av honnicorn, leste jeg tilfeldigvis om denne gay pride parade. Jeg ble spesielt interessert i delen der det sto om gratis konsert ved rådhusplassen. Selvfølgelig som den frisinnede, kulturelle, og relativt blakke mannen jeg er fant jeg ut at dette er noe jeg vil gå på. Nevnte jeg at konserten var gratis?

En annen bonus var at jeg fikk vekke min gode akk så fyllesjuke, tror jeg ingen har rett til å høres så trøtt ut klokka tolv på dagen om de ikke er fyllesjuke, venn Thomas med ordene, God morgen, lyst til å bli med i homseparade? Snakk om morgenstund har gull i munn.

Man har jo selvfølgelig en del fordommer når det gjelder et arrangement av typen gay pride eller europride, ett fett egentlig går jo mye ut på det samme, så jeg tenkte at dette blir sikkert meget artig og underholdende. Mye underholdningsverdi både fra scenen og fra de foran...

Stor var da min skuffelse da jeg og min venn Thomas kom frem til inngangspartiet og de skulle kreve meg for 350 NOK av mine surt ervervede midler som jeg allerede har drukket opp. Åpen skal man være og forståelsesfull ikke ha fordommer og alt dette pisset, men er det noen som tar hensyn til stakkars blakke studenter i denne harde perioden etter at stipendet er borte og før skattepengene kommer? Nei sier jeg og la det ljome mellom fjellene. Jeg har ei råd til øl, men lyster man på denne gudenes drikk for det? Ja!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt at dette skulle bli atter en av mine avsindige monologer om hvor lite penger jeg har, men dengang ei. Det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var gay pride/europride og hvor lite tilrettelagt for fattige jævler som meg. Jeg gikk dit med et åpent sinn og store forhåpninger om å bli lagt an på av en feit mann kledd ut som karen i lakk fra the village people, helst med en heftig trønderbart i tillegg men det er egentlig ikke en nødvendighet, men hva skjer de viser meg bort på denne dagen da man skal akseptere mennesker for det de er, i mitt tilfelle da blakk. Jeg hadde da ikke noe valg en å luske avgårde i natten såret og vonbroten. Huff og huff ikke bra.

Det var vel egentlig det for nå følg med videre for flere spennende ferie oppdateringer fra Ski, stedet der absolutt ingenting skjer.

torsdag, juni 23, 2005

Hanna Kvanmo

Hanna Kvanmo, en bauta i norsk samfunnsliv, døde i dag, 79 år gammel. Gjennom et langt liv i norsk politikk, var hun konsekvent talskvinne for de svakeste av de svake. Som kvinne fra nord-norge, var hun dessuten med på å bryte ned barrierer i forhold til hvem som kunne delta i politikken. Og ingen annen politiker har vel hatt så stålkontroll på Kåre Willoch.



"Ho Hanna" er kanskje død, men arven etter henne lever videre!

onsdag, juni 22, 2005

Hjemmets lune varme

Ferden hjem har vært hard, men endelig etter en vel overlevd tur på danskebåten er man på sydenferie igjen og det er fint å registrere at man har tatt med seg litt av godværet fra tromsø med seg sørover. Blir nesten litt for mye av det gode. Satan det er varmt...

Turen vår på danskebåten antar jeg at kamerat Gaute tar seg av penneføringen av, gled dere til bildene.

Det er nesten litt rart nå hadde egentlig glemt hvor sinnsykt grønt det blir her nede, dessuten blir det mørkt! Skummelt. Allikevel er det feiende flott å komme hjem til et fullstappet kjøleskap, nei beklager jeg mener selvfølgelig min flotte familie. Uansett nå blir det ferie.

GOD SOMMER

tirsdag, juni 21, 2005

Argh!

Jeg savner Tromsø. Har vært ute og reist med Norsk Studentunion i ei uke nå, og det er grenser for hvor lenge en stakkars nordlending klarer å omgås eplekjekke og engasjerte studentpolitikere fra sørpå.

Sitter i et konferanserom i Drøbak, og folk rundt meg prater om ting. Følger ikke helt med, men tror det går på krig og fred og religion og politikk og studenter og det ene med det andre.

Jeg savner Martin og stua i Trollbakken, og lange diskusjoner om hvorvidt vi skal se en eller annen Arnold Schwarzenegger-film for tyvvende gang, eller om det er på tide å slite seg gjennom hele "Cheech & Chong - Still Smoking". Jeg savner mennesker som vil diskutere pene jenter, jeg savner Gaute som helst vil prate om å teppebombe balkan, midtøsten og india/pakistan, jeg savner å kunne drikke øl uten å måtte diskutere kvalitetsreformen, den europeiske studentunionen eller andre kjipe spørsmål.

Jeg er LEI engasjerte studenter nå, og alle som vil er hjertelig velkomne til å ta en øl eller femti på Blå Rock eller annet egnet sted i kveld.

Frode

fredag, juni 17, 2005

Sol og jubel!

Siden jeg regner med at hele verdens befolkning sitter stumme i beundring over det latterlig fine været vi nordboere er velsignet med for tiden, finner jeg det unødvendig å unnskylde meg for å ha neglisjert bloggen den siste tiden. Det er jo klart at man ikke kan sitte inne å nerde forran maskinen når gradestokken har bikket 20 grader, en tilstand som her i Tromsø best kan beskrives som et meterologisk vådeskudd av de sjeldne... Og som alle vet er jo øl det beste middelet mot solstikk, og derfor er det jo faktisk bare et sunnhetstegn at stua i Campen snart begynner å ligne på lagringshallen til Mack, eller hva?

Anyways, sol og sommer fører ofte til at man trekker ned til Telegrafbukta for litt pils og kos, noe vi, som i denne anledningen er Trond, Anne-Marthe og undertegnede, også gjorde. Vi hadde sett for oss en litt rolig kveld med et par småpils og badminton, men akk - hele Bukta var fylt opp med unger med en stittpromille som var en hel del høyere enn selveste Gunnar! Hva hadde skjedd? Etter litt brainstorming fant vi til slutt ut at det var Sommerlyst ungdomsskole som hadde hatt skoleavslutning samme kvelden, og dermed hadde et hundretalls ungdommer rappet pappas voksenbrus og satt i marsj ned til Bukta. Som å se oss selv for... sju år siden? Bare det å bli minnet på gamle "bragder" på denne måten fikk oss til å innse at det var bare å pakke sammen og trekke mot mer folketomme strøk.

Siden Trond tidligere på dagen hadde falt ned fra taket og slått seg kraftig i hodet, hadde han i et midlertidig tilfelle av idioti sett logikken i å ta med seg bilen, noe som førte til at logistikken gikk lett som melk, men det ble null øl på daaakars Trond. Selv om dette selvfølgelig var utrolig bittert for Trond, ga det oss hvertfall muligheten til å gjenoppdage en gammel og tradisjonsrik gentlemanssport fra de Britiske øyer, nemlig drunk spotting.

I det vi gikk opp fra Bukta mot parkeringsplassen støtte vi på en liten gjeng med jenter som sto rundt noget slagne venninne på maks femten år som igjen lå noget livløs i grøfta. Litt for mye voksenbrus kanskje, jenta mi? Akkurat i det vi begynte å diskutere hvorvidt det var en god idé å få tak i en eller annen edru og ansvarlig voksen (hey, ikke se på oss!), svingte det en stk bekymret mamma inn på parkeringsplassen med en blanding av et lettere oppgitt, bekymret og småforbanna tryne.


Kom så, velsle Mette-Agnathe... Kom inn i bilen til Mor...

Med hjelp fra hele venninnegjengen fikk de etter mye om og men brettet slaktet inn i baksetet, med oss som lattermilde tilskuere. Been there, done that...


MOMMEY I LOVES YUO!!!1 *blarf*

For å komme oss litt vekk fra dagens undgom, fant vi ut at gressplenen utenfor café Kysten burde være velegnet for et lite slag badminton, denne noe feminine sporten som best passer seg i beruset tilstand.

Her viser Trond oss alle hvordan et perfekt utført slag skal utføres.



Anne-Marthe har ikke heeelt den samme stilen inne, men hun får i det minste plusspoeng for et godt forsøk.



Dette har derimot ingenting på en gressplen å gjøre! Det eneste jeg har å si til eget forsvar er at jeg hadde åtte pils i magen, men det skal under ingen omstendighet gi utslag av typen vi ser her på bildet. Tre svarte kameler til meg på neste øyråd...



Da vi hadde gått lei av av rackert-horeriet fant vi enstemmig ut at det måtte lodes litt, noe som blant annet førte oss opp til Valhalla. Planen var egentlig å stjele et skilt, noe som i utgangspunktet er et utroooolig oppbrukt fyllestunt(Snart kan man jo for faen ikke ta seg en liten utepils i finværet uten å våkne opp med ett stk. "Parkering forbudt" i baklomma dagen derpå). Da vi etter å ha sett oss litt om uten å finne et eneste skilt, tenkte vi som så at hvis vi først skulle bøffe noe, ja - da kunne vi i det minste være litt originale. Dermed kom vi fram til den geniale idéen det i sannhet er å stjele en dampveivals(!) som tilfeldigvis lå og sov ved siden av banen...


Se på meg, jeg kjører veivals!

Til slutt måtte vi dessverre(?) innfinne oss i at veivalsen ikke lot seg stjele all den tid vi ikke fikk start på den, noe som viste seg litt vanskelig uten nøkkel eller nødvendige kunnskaper om hvordan man tjuvkobler en dampveivals. Så mens Trond satt og knotet med valsen, dannet jeg og Anne-Marthe en snedig allianse som konspirerte om å stjele bilen til Trond, og da han satt og fordypet seg i et nøkkelhull uten nøkkel, slo vi til! Raskt som lynet hoppet vi inn i bilen og startet opp, noe som fikk Trond, som igjen er prinsippielt i mot fyllekjøring (eller hva sier du, Trond...?), til å hoppe ned fra valsen og løpe etter oss. Han kom seg selvfølgelig ikke inn gjennom de låste dørene, men klatret i et lite innfall av overmodighet opp på taket av bilen. Han hang faktisk ganske godt på helt til vi satte inn støtet med vindusviskere og spyleveske...


Jeg ser blid ut, men jeg advarer dere - jeg er skikkelig sinna nå!

Etter at vi var ferdig med å leke, slapp vi en lettere grinete Trond inn i bilen og kjørte ned til havna hvor vi kunne stjele det obligatoriske skiltet.

Til slutt måtte vi slukøret innse at natten bikket mot dag, og det var på tide å takke for seg og trekke hjem. På veien hjem kom vi forresten over et nytt og flott eksemplar for drunk spottingen, nemlig et halvdødt og halvgammelt slakt som lå i veikanten og ventet på oss. Denne gangen var det ikke små og mindreårige fjortissjenter som hadde vært ute på tokt, men faktisk noen "eldre" damer i sin beste alder som var ute på tur. Bokstavelig talt.


Få sjå, har du noko smågodt i påsan?

Etter at vi hadde forlatt byens glade damer og fulgt etter en tryggvaktbil helt til den stoppet og spurte oss om det var noe vi ville, tok vi endelig kvelden.

...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

torsdag, juni 09, 2005

Om sprit og sånt

Eg veit at du er redd, men eg kan ikkje drikke alle drinkane for deg..

Rapport fra tåkeheimen:
Studentstyrekontoret er i feriemodus, Anja Bjørsvik er i Roma og bedriver seksuelt samkvem med Kim-Steve, Åsne er i Rovaniemi på en eller annen konferanse og Gunnar jobber på flyplassen og tauer rundt på 737-maskiner.

I og med at det egentlig ikke skjer noen ting som helst, benytter vi anledningen til å drive varmestue på studentstyrekontoret. Både Marianne og Fredrik og Julia er på besøk med sine søte små, og jeg (Frode), Lasse og Anders er bakfulle og drikker kaffe.

I går oppdaget vi bokstavelig talt for fulle effekten av billig sprit på naive studentsjeler. For de av dere der ute som ikke er klar over det, får man på Solid alle drinker til under femti-lappen, med Gin & Tonic som en klar vinner til 39 kroner. Da er det i bunn og grunn ikke noe annet å gjøre enn å drikke fra klokka 1600 til klokka 0200.

Joachim Nielsen sier i en av låtene sine at han "sitter og hyler drinker", noe jeg frem til i går har lurt fælt på hva innebærer. Gårsdagens hendelser var i så måte en svært effektiv leksjon. Vårt lille drikkegilde sto ikke noe tilbake for de gamle greske symposier, og jeg kan ikke skjønne annet enn at vi alle egentlig skulle vært klinisk døde, men noen der oppe liker oss tydeligvis godt.

Nå bærer det straks til Prix på Håpet, hvor de som ønsker det kan stikke innom og se hvordan en bakfull butikkmedarbeider ser ut.

søndag, juni 05, 2005

Reklamer man ikke forstår

Har du noen gang opplevd at man sitter igjen som et stort spørsmålstegn etter å ha sett en reklamesnutt? Man har som regel en forståelse av hva som har blitt reklamert for, men når man spør seg selv om hvorfor det nevnte produktet var så bra blir man svar skyldig. Man føler seg nesten litt snurt for å ha blitt frastjålet verdifulle sekunder, en tid som er tapt for evig og alltid...

Da jeg var i Bergen fikk både jeg og Lisa med oss en av disse reklamene, en uforståelig røre av papegøyer, solkrem og sjørøvere. Produktet var en eller annen form for skattejakt på Sørlandet, og vi ble begge så forundret og forvirret at jeg i min evige søken etter kunnskap bestemte meg for å skrive en mail til skattejakt.no for å få svar.

Hei.

Vi er to ungdommer som beklageligvis må melde at vi har et fryktelig pinelig problem. Den siste tiden har det gått en reklamesnutt for www.skattejakt.no på fjernsynet mitt, og selv om den etter hva vi kan se er beregnet på barn, så skjønner vi den rett og slett ikke!

Gjennom reklamen får vi overvære at to papegøyer er kledt ut som sjørøvere, noe vi regner med har noe å gjøre med at konseptet Deres faktisk baserer seg på en form for skattejakt, en ganske naturlig vri sett i lys av at skattejakt er noe mange barn assosierer med sjørøvere. Det er ikke her problemet ligger, koblingen mellom sjørøvere og skattejakt er så åpenbar at det ikke medfører problemer på det emosjonelle planet for selv de mest demente av oss, og det faktum at Dere bruker papegøyer som animerte skuespillere er forsåvidt også både forståelig med tanke på at det i populære tegnefilmer og -serier ofte sitter en papegøye på skulderen til kapteinen på skuta.

Det vi imidlertidig lurer fælt på er hva den ene papegøyen finner så morsomt. Hvis man studerer klesdrakten til de to papegøyene legger man merke til at det helt klart er en betydelig forskjell i rang mellom de to fuglene, hvor vi regner med at papegøyen til venstre er kaptein av rang, mens den til venste nok fungerer som en slags matros. Det som skjer er at kapteinen sier noe på papegøyespråket, mest sannsynligvis en ordre, mens reaksjonen som følger fra matrosen noe vi velger å tolke som en papegøyelatter, hvorpå vi umidderbart mister tråden.

Hvorfor ler egentlig matrosen? De aller fleste vet at en sjørøverkaptein måtte være veldig streng og brutal, ja - mange vil nok endog kalle dem grusom, og da er det jo fullstendig blottet for logikk at matrosen ikke bare ignorerer en ordre, men faktisk ler av hans overordnede. Vi har tenkt litt "outside the box" og luftet muligheten for at kapteinen faktisk beordrer hans matros til å le, noe som vil gjøre situasjonen forståelig, men hvis vi studerer ansiktsuttrykket til kapteinen når han hører matrosens latter, finner vi dette veldig lite sannsynlig.

Våre spørsmål til Dere er altså;

A) Hva er det egentlig sjørøverkapteinen gir orde om?

B) Hvorfor ler matrosen?

C) Siden vi muligens fortsatt ikke skjønner poenget med reklamen, kan dere vennligst forklare poenget til oss som om vi var godt under lovlig alder for å slippe inn på filmer med tolvårsgrense på den lokale kinoen?

Håper på et positivt og hurtig svar.

Mvh,
Gaute (22 år) og Lisa (22 år)


Denne mailen ble skrevet for over to uker siden nå, men jeg har fortsatt ikke fått svar. Hvis jeg ikke har fått svar innen i morra får jeg sende en liten oppfølgingsmail, og kanskje finne noen som jobber på bruket som jeg kan ringe. Denne saken har det nå gått prestisje i, og jeg nekter å gi meg før jeg har fått en fullgod forklaring på reklamen!

Det bør forsåvidt også nevnes at denne mailen ble skrevet en stund etter at klokka hadde bikket midnatt, og husker jeg ikke helt feil hadde man både en og to øl i kroppen. Men uansett, poenget står fortsatt, og hvis noen her faktisk har forstått poenget oppfordrer jeg deg herved til å forklare meg poenget. Evt kan dere også sende et krav om en forklaring på reklame-gåten til post@skattejakt.no

onsdag, juni 01, 2005

Mohammed Blackbomber, har jeg hørt feil?

I min vandring gjennom livet fant jeg nylig ett stykk cd-plate av bandet Mohammed. Uopplyst som jeg er vet jeg ikke helt hva slags musikk dette er, forhåpentligvis kan noen der ute i det store internett opplyse meg i min uvitenhet. Uansett, min overaskelse var relativt stor da jeg bestemte meg for å lytte til denne musikken, skiva var stilig den man da jeg kom til refrenget på andre låta ble jeg litt paff. Sitat følger, kunstnerisk frihet i gjenfortellingen da jeg både ikke husker og jævlig vanskelig å få meg seg hva mannen faktisk sier men tror jeg har ånden i sangen intakt:

Swastika
some people live to hate
swastika
shining star of a golden age
swastika
bow down to the superior race!

Om det nå skal være noe slags budskap eller slikt utenom det fryktelig banale er det i så fall vanvittig godt skjult. Muligens de har spilt inn no baklengs av typen: "Vær snill og grei, respekter dine foreldre, spis sunt", allikevel er jeg ikke helt overbevist.

Ser man da også på coveret som stort sett er sinte menn med mange kors og enda flere skytevåpen kan jeg ikke si at mine bange anelser omkring dette bandet blir helt borte. Muligens jeg faktisk kan konkludere med at dette er en gjeng med skrotinger med en usunn fascinasjon med 1. skytevåpen, 2. kors, både vanlig og slik med hake, 3. raseteorier.

Greit nok med helt ok plateanmeldelser som omtaler fete riff og alt slikt men hva med teksten? Om det er så at jeg har hørt riktig får man nesten litt lyst til å kjøre testiklene til disse gutta sakte gjennom en kjøttkvern, som forsåvidt beskriver mitt forhold til disse stakkars hatspredende idiotene rimelig greit. Håper noen der ute kan fortelle meg at jeg faktisak tar feil siden skiva var egentlig ganske fet...