Torsdag
Torsdag er også en dag, og i dag skal det jobbes på kooperativet. Det blir sikkert himmelstormende artig.
Andreas, Gaute, Frode og Gunnar filosoferer om de store og små ting i livet. Vi er glade i øl og jenter, men det blir som regel mer av det første enn det siste. innholdet her kommer neppe til å utfordre Descartes og Sartré på åndslivets himmel, men vi drikker helt sikkert mye mer enn dem ;)
Torsdag er også en dag, og i dag skal det jobbes på kooperativet. Det blir sikkert himmelstormende artig.
Dette er faktisk litt kjedelig men etter en tilnærmet hvit påske både i naturen og livsstil, har jeg faktisk returnert til tromsø med en nyfunnen kjærleik til lesesealsplassen min på UB, som jeg forsåvidt har døpt Lasse, og jeg har egentlig liten lyst til å "gå ut" på en ukedag og drikke meg "full". Jeg har faktisk blitt en flink og pliktoppfyllende student.
Efter en lang natt i kong Alkohols tjeneste, begynner jeg nå å kvikne til akkurat nok til å såvidt kunne skrive ned noen få, men velvalgte, ord på bloggen. Det ble, tradisjonen tro, en durabelig tur ute på Blå, som som vanlig ble efterfulgt av et på sett og vis koselig nachspiel i Campen.




Som kanskje noen av dere der ute er klar over, Tor er en av de få i min vennekrets som kan skilte med den ærefulle tittelen "pappa". Denne uken var ungen på signingsferd i Tromsø for første gang, og hun ble i den anledningen vist fram for en samlet familie. Noe onkel Gaute synes var umåtelig skummelt. Unger skremmer nemlig vettet av meg! Jeg tar herved en pause fra onkelrollen, men lover å komme sterkere tilbake når sneipen er gammel nok til å drikke øl.


Hepp!

Tjohei allihopa!
Sist onsdag tok jeg og Gaute turen på driv for å høre Yumi Yumi, et japansk jente punkrock band. Vi noterer nå med misnøye at ikke en eneste en av de lokale unnskyldningene for aviser har sett seg god nok til å krype ned fra sin høye hest og oppsøke et fantastisk arrangement.
Så var det fredag. Og som seg hør og bør, var man durabelig på fylla på torsdag. Det var absolutt ikke noen glamorøs Gunnar-fyll med morsomme historier, det var litt mer en sånn trist "frode og martin"-fyll, hvor man rett og slett bare drikker til man ikke klarer mer, og slokner på hver sin sofa hjemme, etter litt klaging om hvor UTROLIG kjipt det er å være single, og litt drømming om alle damene man har planlagt å sjekke opp, men som man selvfølgelig aldri gjør noe med.
For det første må jeg beklage at denne bloggen kom litt sent og at mine fylle eskapader ikke har kunnet berike deres meningsløse liv siste uke. Skal prøve å rette dette opp..
Det er de små ting i tilværelsen som gjør livet spennende, sies det. Et strålende eksempel på det fikk vi i dag, da Anja organisasjonssekretær skulle lage popcorn. Posen tok fyr i mikrobølgeovnen, og kontoret har i et par timer lukta heller jævlig. Høydepunktet var imidlertid da ei dame fra universitetsadministrasjonen kom innom og lurte på om vi visste hvorfor det lukta brent på hele hovedgården (administrasjonsbygget ved UiTø, for eventuelle uvitende sjeler). Det hadde nemlig begynt å spre seg en viss uro blant de øvrige ansatte i universitetsledelsen om at det var brann et eller annet sted. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å krype til korset og tilstå, hvorpå informasjonsavdelinga sendte ut en mail til samtlige ansatte i bygget om at det ikke var brann, det var bare studentene som ikke kunne lage mat ;)
"Oslo by, sankt Hallvards rike, det finnes faen meg ei din like, hør det brøles fra gårder og gater, vi veit hvem vi elsker, vi veit hvem vi hater"
I all min visdom bestemte jeg meg for en stund tilbake å sende en mail til levis norge med et forslag om de kan sende meg et par med bukser. Her er det jeg skrev
God aften verden. jeg vil gjerne presentere en av mine små observasjoner angående hvordan verden er satt sammen.
Det har i dag blitt avholdt et nordisk mesterskap i rattkjelkekjøring med helt sinnssyke proposjoner. Mesterskapet fikk en glitrende ramme med et ellevilt publikum, strålende sol og perfekte forhold. Vel, rent teknisk sett så var vel sola allerde gått ned. Publikum glimtet forresten også med sitt fravær, hvis vi da ikke regner med de stakkarene som av og til fant det for godt å gå opp og ned gata vi kjørte i. Seriøst, hva er poenget med å lufte _tre_ hunder på en gang når du ikke kan kontrollere én? Ovnsrør er som født til å bli kjelkemat...
Hei igjen, dere. På torsdag var det fest på studentstyrekontoret, og Anja B. hadde sendt invitasjoner til hele styret. Kontrollkomitéen var derimot ikke invitert, uten at det forhindret dem i å stille mannsterkt opp med, tja, en mann. Det skal ikke skytes under en stol at oppmøtet var en tanke labert, men de som møtte opp klarte til slutt å produsere noe som vagt kunne minne om en slags form for god steming. Flott jobbet!




vær hilset alle som en, jeg kommer for å fortelle dere om livet universet og alt!
Tjohei!

"ja, så sitter vi her igjen, som om vi var noen gamle menn, vi lever på øl og sprit og dop og gamle historier, som alle har hørt fra før." Sitrapp fra Gaute, Andreas og Frode: Vi sitter på driv og konsumerer malt, vann, gjær og humle i et trivelig blandingsforhold. Generelt god stemning ;)
Nå sitter jeg her på kontoret og minnene fra igår begynner sakte, men sikkert, å bli klarere. det jeg har klart å dekode til nå kan vel omtales som litt urovekkende.
Ettersom alle er klar over at Herreklubben Schnytt altså _ikke_ gikk videre i rockebataljen "Tromsø Rock Battle", tenkte jeg vi skulle legge ut litt bildebeviser for at det ikke var publiken det skulle stå på. Vi stilte nemlig opp både mann- og kvinnesterke for å gi vår ubegrensede støtte til vårt alles favorittband.






Herreklubben leverte en mer eller mindre middelmådig konsert i går, men vi lover å komme sterkere tilbake om ikke så alt for lenge. Denne gangen skal det i alle fall gå kortere tid enn et år før neste konsert ;)
Fra stjernepupper til andre stjerner, her følger et tidligere upublisert bilde av Gunnar. Hvilken mann, sier jeg bare, hvilken mann!
Bare to dager igjen til konserten med Herreklubben Schnytt nå, og alle gleder seg! Kanskje med unntak av Martin som er sikker på at det hele kommer til å gå loddrett til helvete i ekspressfart. Det pleier jo å være et godt tegn, egentlig.

